Vurdere energikilder
Vinteren 2022/2023 er det svært populært med installasjon av solceller, da særlig på tak på eksisterende hus. Vi har konferert med enkelte angående solceller, samt sjekket ut mye dokumentasjon for flere som har montert og tatt i bruk slike anlegg. Det er mange forskjellige erfaringer som er gjort, avhengig av bl.a disse forholdene:
- Hvor i landet man setter opp disse anleggene, altså i retning nord/sør
- Om anlegget monteres på tak eller vegg på bygg - eller på stativ i terrenget
- Hvilken vinkel i vertikalplanet og horisontalplanet solcellene monteres i
- Hvor stort areal med solceller man monterer
- Om anlegget kobles mot nettet for levering av strøm - eller om man kan bruke alt selv
- Hvordan man beregner kostnadsbildet over tid
- ...og en god del annet av generelle og spesielle forhold
Solceller
Selv har vi også vurdert solceller, men inntil videre velger vi å vente og se hva som skjer når huset er isolert innen rimelighetens grenser.
Solfanger
Det er også mulig å vurdere solfangeranlegg. Disse er langt rimeligere å montere, men krever en del tilleggsinstallasjoner for å fungere optimalt. De fleste punktene over gjelder også for disse anleggene. Mer om det senere.
I det følgende ser vi på hva som er vurdert når det gjelder solceller:
1: Hvor i landet man setter opp disse anleggene, altså i retning nord/sør
Ål ligger på ca 60 grader nord. Det betyr at solen har en vinkel over horisonten på ca 6,5 grader ved juletider, og 53,5 grader ved St Hans. Ideell vinkel gjennom året vil dermed alternere mellom disse. Ved juletider er det så vidt solen synes over åskammen, så når det er som kaldest og vi trenger den mest vil solen gjøre lite ut av seg. Dette gjelder for så vidt i det meste av Norge, men om det er fri sikt i horisonten ned mot havnivå, så kan jo solen være tilstede 5-6 timer på vinterstid syd i landet.
2: Om anlegget monteres på tak eller vegg på bygg - eller på stativ i terrenget
Det er vanlig å montere panelene på taket av eksisterende bolig. Dette er lurt om takvinkelen er stor, altså et bratt tak. Om takvinkelen er på f.eks 45 grader eller mer, så vil snøen knapt legge seg. I tillegg vil solen stå i en rettere vinkel i større deler av året. Taket på huset her er ca 22 grader. Det betyr at snøen vil bli liggende gjennom det meste av vinteren. Panelene vil dermed få et effekttap når vi trenger energien de produserer. Det som imidlertid er en stor fordel på dette stedet, er at selve terrenget er bratt mot syd. Det gjør at det er mulig å sette opp panelene på stativ uten å spise mye areal. Det finnes ingen store sydvegger å montere panelene på, men vi ser at enkelte låvevegger har disse montert. Disse vil produsere energi gjennom store deler av året, både med hensyn til vinkel i vertikalplanet og at snøen sjelden sitter lenge etter kraftig vindvær f.eks.
3: Hvilken vinkel i vertikalplanet og horisontalplanet solcellene monteres i
For at effekten av panelene skal være maksimal, så bør solen stå (nær) vinkelrett på disse. Nå er det jo slik at vinklene i horisontal- og vertikalplanet endrer seg hele tiden - mest i horisontalplanet, altså gjennom dagen. Å sette fast panelene på taket gjør at effekten er høyst variabel gjennom dagen, også avhengig av hvilken retning takflaten er rettet mot. Mest optimalt er mot syd, men på sommeren er øst og vest også delvis brukbare. Takflaten på boligen her ligger tilnærmet mot syd, og på sommeren er det bra med sol på taket ca 10 timer per dag. Siden taket egentlig ikke er aktuelt, vil stativer med paneler være optimalt - og disse kan konstrueres slik at vinkelen (i alle fall i horisontalplanet) kan endre seg gjennom dagen. Det er også mulig å endre i vertikalplanet, men den endringen kan ordnes med f.eks 3-5 faste innstillinger som kan settes manuelt gjennom året. Dermed vil det være optimalt med soltilfang gjennom det meste av året.
4: Hvor stort areal med solceller man monterer
Om man monterer opp en standard løsning med én inverter (en dyr sak som konverterer til 230V), så er mye gjort. Areal henger også sammen med pris på anlegget - og selvsagt effekt. (1000 * Antall paneler) / 3 gir ca totaleffekt over året. Det er plass til 27 paneler på taket av huset og det estimeres til tilnærmet 9000 kWt per år. Om disse i stedet monteres på stativ, så vil effekten øke betydelig.
5: Om anlegget kobles mot nettet for levering av strøm - eller om man kan bruke alt selv
Det er egentlig ugunstig at anlegget produserer lite når man trenger mest - og mye når man ikke trenger det. Altså er det mest gunstig å koble seg på det offentlige nettet - om man får lov av energiselskapet på stedet. Det er ikke alle steder som har kapasitet til å ta i mot all denne toppeffekten. 30% av alle husstander kan ikke installere mer enn toppeffekt på 4,6 kW. Husk at det ikke er bare deg som sender strøm ut på nettet. Det er gjerne flere i samme område som har tilnærmet samme løsning. Det finnes løsninger for solkonto, altså at man setter solgt strøm inn på en konto og at denne trekkes fra på neste faktura, eller at man kjøper og selger strømmen direkte til energiselskapet. I alle tilfellet må strømmen enten selges eller lagres i det øyeblikket den produseres. De færreste med enebolig trenger mye strøm om sommeren og mindre om vinteren. Se også denne artikkelen.
Hvordan man beregner kostnadsbildet over tid
Et typisk takanlegg her ville kostet minimum kr 200.000 (januar 2023, og overraskende nok også februar 2024) som en engangsinvestering. Som et eksempel vil Otovo beregne 30 års nedbetalingstid, men dette vil nok være altfor optimistisk. Det er en veldig utvikling på solcellepaneler, og alle er villig til å betale for disse. Det er ventet at effekten per kvadratmeter panel vil stige betraktelig fremover. La oss anta at avskrivningen heller bør settes til halve denne tiden. Da får vi sånn ca dette regnestykket (mye er usikkert mht priser):
Det vil altså ikke lønne seg i vår situasjon å investere i et slikt anlegg. Vi bruker altfor lite strøm og produserer for lite for salg. Det er nok flere forhold som spiller inn over tid, og det hele blir en totalvurdering. Selv om strømprisen går opp til ca kr 2,30 så vil ikke vi ha noe overskudd av denne ordningen.
Hva med solfanger
For å kunne nyttiggjøre et solfangeranlegg bør en planlegge dette før man bygger, og/eller basere all oppvarming på vannbåren varme. Et typisk anlegg med solfangere, isolerte vannreservoarer (som gjerne inneholder så mye vann som mulig), rørføringer, spesiell varmtvannsbereder, styringssystem etc vil nok koste godt over kr 50.000. Mesteparten av energien som tilføres til boligen omformes til varme, enten varm luft i rommene eller varmt vann, så et solfangeranlegg vil være langt raskere nedbetalt enn et solcelleanlegg.
En kuriositet
Når det gjelder boligen det her er snakk om, så er det jo montert 6 store vinduer mot syd. Når solen står på varmer den opp stuen ganske så effektivt, særlig senvinter, tidlig vår, samt sent høst. Dette fordi solen står lavt nok til å ha effekt langt inn i rommet og at selv 3-lags vinduer ikke klarer å sperre varmestrålingen ute. Dette betyr at vi på dagtid fra slutten av januar nødvendigvis ikke trenger å benytte varmepumpen til oppvarming. Vi setter den ev kun på viften slik at luften sirkulerer (kan programmeres). Dette kan jo kalles direkte oppvarming av et rom - og når vi får varmesoner i en større del av huset, så kan luften sirkulere i større grad mellom rommene. Varmepumpen bruker kun 0,2-0,3 kWt (om vi ikke slår på kun viften) når solen står på mot slutten av januar, og når huset blir skikkelig isolert vil dette være tilfelle selv når det er mange kuldegrader ute. Dette at solen varmer opp boligen direkte betyr også at det ikke er så lønnsomt å fange den opp på annet vis - for så å konvertere den til varme igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar