Ventilasjon

Noen generelle betraktninger om ventilasjon i huset er på sin plass!

Da huset ble bygd på 60-tallet var naturlig ventilasjon i hvert rom en vanlig måte å få byttet brukt mot ny luft i boliger. Ventiler for luft ut var vanligvis høyt oppe i rommene eller i etasjene, ofte ut i luftekanalen som går parallelt med pipeløpet, Svært effektivt når man fyrte med ved. Da ble luften i kanalen varm og steg opp, samtidig som bl.a vedovnen sugde ut store mengder varm luft. Så på kalde vinterdager var det null problem med iskald frisklufttilførsel i disse boligene. Denne boligen var utstyrt med en eller annen type vedovn i stuen, og i sokkeletasjen. Antar det gikk med store mengder brensel i fyringssesongen for å holde varmen.

Kombinasjonen med denne type oppvarming og ventilasjon er egentlig ikke brukbar nå lenger, men husk at det finnes mange tusen boliger med akkurat denne løsningen ennå. Flere har installert varmepumpe (mange år etter svenskene. Årsaken var billig strøm), men både isolasjon og ventilasjon er av gammel årgang. Siden vi har installert varmepumpe, og per 2024 har lagt inn godt med isolasjon og ventilasjon, så bør vi klare å holde varmen inne i selve boligen. Likevel, frisk luft må til - og brukt luft må ut av huset!

Under vises andel kvadratmeter varm sone (rød) og andel av totalt antall kvadratmeter som primært varmes opp, hovedsaklig med varmepumpe. Temperert sone (gult) får i store trekk overskuddsvarme fra rød sone. Vi vet ikke helt hvordan dette best løses ennå, men tester inntil videre. Rød og temperert sone er tilfeldigvis like store, men vi planlegger for at temperaturforskjellen vil være ca 5 grader. Lageret er eneste kjølige rom (blå).

Under viser vi en skjematisk fremstilling av hvordan ventilasjon og varmeoverføringer mellom soner (kanskje) vil fungere. I stuen finnes varmepumpen, og denne står for grunnvarmen i den varme sonen av boligen. Vi har funnet at varmepumpen på kalde vinterdager kanskje bruker 0,8 - 0,9 kWt på det meste - og det er sjelden. Altså har den større kapasitet - som kan benyttes til å overføre noe varme til den tempererte sonen. Vinteren (2022-2023) var det en panelovn på 700W som sto på i sokkeletasjen nær hele tiden. Fra høsten 2023 vil vi også ha et nytt bad som trekker ca 700W nå og da.

Med hensyn til figuren over så har vi sikret oss god ventilasjon i varm sone. De 2 Flexit Roomie, som allerede er installert og har virket over noen måneder nå, fungerer slik som forventet. I tillegg vil det være en Flexit Roomie Dual på nåværende bad. Denne vil trekke ut den relativt fuktige luften fra 2. etasje etter dusjing og generelt fordi det er noe fuktigere luft der oppe enn i 1. etasje. Samtidig henter den frisk luft utenfra, da med forvarming av denne. Det er per sommeren 2023 for lite ventilasjon i temperert sone, men det kan kanskje la seg løse med å tvinge luften rundt i boligen...

Dermed kommer Mollier inn i bildet. Det er ikke uten videre lurt å frakte varm og fuktig luft til en kaldere sokkeletasje. Det kan bl.a føre til kondensproblematikk. Ut fra skjemaet over så kan relativ luftfuktighet på 30% (på vinterstid er luften ofte tørr) i 20^oC (punkt a) bli til 50-60% i 15-16^oC (punkt b). Dette er avhengig av lufttrykk mm. Likevel kan det bli et problem å gjøre det slik. Når panelovnen i sokkeletasjen er slått på, så vil temperaturen der stige fra ca 13^oC til ca 16^oC. Det ser ikke ut til at det er kondensproblemer på sommeren (fuktig luft ute, men ikke inne) i denne sokkeletasjen, når panelovnen er avslått. Når vi slår på panelovnen stiger jo temperaturen i rommet, men det er ikke tilført mer fuktighet. Altså skal luften i rommet kunne oppta mer fuktighet når temperaturen stiger. Vi tørker fuktige sko og klær der, og det fungerer fint ser det ut til. Rommet består av murvegger (Mur, Leca og Ytong) med diffusjonsåpen maling, så det skal ikke være noen fare så langt. Likevel, hva skjer når vi transporterer varmere luft ned dit med høyere vanninnhold...?

Løsningen kan være å varme opp sokkeletasjen vår, sommer og høst. Noen ganger gratis! Vi har tenkt å gjøre en liten test, da ved å varme opp vann under takplatene når solen står på. Disse er av stål og svarte av farge og blir svært varme når solen virker på dem. Som en enkel test legger vi opp en ca 30 meters sløyfe med en vanlig hageslange under takplatene. Kobler til en liten pumpe, og lar dette vannet strømme gjennom en radiator inne i sokkeletasjen. Det kan bidra til å øke temperaturen i denne etasjen med kanskje 4-5 grader, og dermed har vi en basistemperatur som er noe høyere enn 13-16^oC. Da skal det heller ikke være noe problem å sende tørr vinterluft fra varm sone til temperert sone i den kalde årstiden. Panelovnen kan i alle tilfelle stå på i sokkeletasjen for å hindre at temperaturen går under en viss grense.

Per november 2023 vil vi forsøke følgende løsning:

Denne figuren er noe mer detaljert enn den forrige, men prinsippene er tilnærmet de samme.

Vi setter inn en vifte i kanalen mellom varm sone (stue) og temperert sone (sokkeletasje). Denne har kapasitet til å bytte all luft i sokkeletasjen tilnærmet 2 ganger per time. Luften fra sokkeletasjen vil bli tvunget opp i gangpartiet (temperert sone) og noe tilbake til varm sone (stue) - om vi ønsker. Vi setter inn ventiler og spjeld for å regulere dette.

Luft fra gangpartiet kan strømme inn på nytt bad (det vil være et visst overtrykk i deler av gangpartiet), samt at varm luft fra nytt bad kan strømme inn i gangpartiet i den andre enden. Dette ordnes med en ventil mellom gang og bad, samt ev glipe under badedøren. Dette vil være den ordinære luftingen i gangen og på badet.

Derimot, når det er dusjing på gang og en viss mengde damp i luften, eller det er noen på badet i det hele tatt, vil en avtrekksvifte automatisk dra ut luft fra badet og ut til friluft. For å erstatte det meste av denne luften vil det være et spjeld mellom kjølig sone (lager) og badet som åpner seg når viften går. Samme type spjeld som sitter på avtrekksrøret på kjøkkenviften. Det er neppe aktuelt at all luften kommer gjennom spjeldet, da det sannsynligvis blir et visst undertrykk i rommet som suger luft også fra gangpartiet. Det går nok greit de få minuttene avtrekksviften går. Om det kommer sjenerende kjølig trekk fra spjeldet, så får vi ordne det på et vis.

Den eneste store temperaturendringen i dette opplegget er når det kommer luft fra kjølig sone og inn på nytt bad. Skal teste ut og se hvordan dette fungerer. Som nevnt er det bare å justere med spjeld.

Ved installasjon av nytt kjøkken med tid og stunder vil vi teste ut å sende friskluft opp bak komfyren/platetoppen når kjøkkenviften står på. I dag åpnes vinduet - og hele rommet (kjøkkenet) blir avkjølt.

Mer info her etter hvert som vi får noe mer erfaring med tiltakene.